Prektige høner i prektige bygg
08. jul. 2021
Da Tuppen og Lillemor bestemte seg for å satse på eggproduksjon, brukte de ikke lang tid på å velge Talgø Bygg som leverandør av hønsehuset. Pris er jo viktig, sier «Lillemor» Anne Melkild.
08. jul. 2021
Da Tuppen og Lillemor bestemte seg for å satse på eggproduksjon, brukte de ikke lang tid på å velge Talgø Bygg som leverandør av hønsehuset. Pris er jo viktig, sier «Lillemor» Anne Melkild.
Tekst: Tun Byrå
Tuppen og Lillemor, eggprodusenten som holder til i bygda Grøa i Sunndal kommune, reklamerer på hjemmesiden sin med prektige høner som verper eventyrlige egg. Skal man tro etterspørselen fra de mange faste kundene fra Oppdal i øst til Volda i Vest, er de dypgule eggeplommene av eventyrlig kvalitet.
Høner som trives skal ha trivelige omgivelser. Det samme gjelder for menneskene som steller med dyra.
– Vi fikk mange tilbud fra ulike produsenter av hønsehus. Talgø leverte et tilbud på komplett bygg til en god pris, sier Anne, som også var opptatt av det visuelle inntrykket bygget skulle få.
– Vi ville ikke ha et platebelagt stålbygg, men derimot et bygg som stilmessig passet inn i landskapet her. Vi ville ha et fjøs med kledning i tre, sier Anne som viser til at det er benyttet MøreRoyal i hønsehusets stående kledning.
«Vi» som ville ha et hønsehus i tre, var Anne og naboen Ingeborg Tafjord. I 2010 fikk de som Tuppen og Lillemor satt opp sitt første fjøs for frittgående høns på 1200 kvadratmeter.
Konseptet er å levere direkte til kjøpmenn i et stort distrikt. Men fordi verpehøns har en kort produksjonstid, vil det være en pause i produksjonen mellom innsettene.
– Kjøpmennene ville ikke ha tomme hyller. Derfor måtte vi bygge et hus til, noe som sørget for kontinuerlig produksjon.
Det nye hønsehuset sto klart til å ta imot verpehøns i 2012.
– Vi var så fornøyde med det første huset at vi valgte et identisk fjøs. I dag har vi 7500 høns hver, fordelt på de to husene, forteller Anne.
At Talgø Bygg ble valgt som leverandør også for hønsehus nummer to, vitner om at Tuppen og Lillemor var fornøyde med prosessen.
– Da vi tok kontakt med Talgø, ble vi invitert til å ta med tegningene og ha et møte med dem, sier hun.
De opplevde at det var en god dialog, der de i flere møter hadde konstruktive samtaler rundt løsningene for pakkeri og kjølerom.
– De var veldig på tilbudssiden, sier hun.
Anne og Ingeborg hadde byggeledelsen selv, både ved bygging av det første og det andre hønsehuset. De benyttet seg av lokale firmaer til alt grunnarbeidet i betong, og til å montere byggesettet fra Talgø.
– For oss er det viktig å støtte lokalt næringsliv, sier Anne.
Da valget falt på Talgø Bygg, kunne de opprettholde ønsket om å benytte seg av lokale krefter. Fabrikken ligger ved Surnadalsøra i Surnadal kommune, og er en trelastprodusent med sterk lokal tilhørighet og lang historie.
– Der byggesettets ferdigelementer og MøreRoyal blir produsert, er nærmest i nabobygda vår.
Da hønsehusene skulle monteres, kom det mange trailere til Grøa.
– Byggene kom som store ferdigelementer. Alt passet som hånd i hanske da elementene ble heist på plass på betongsålen, forteller Anne.
De store takstolene tok såpass plass på veier med trange tunneler, at de måtte ha politieskorte.
– Siden elementene var bygd på fabrikken, tok det ikke mange dagene å sette opp bygget.
Nå er det mer enn ti år siden det første fjøset kom på plass. Både hønene og Tuppen og Lillemor er svært godt fornøyde med valget de tok i 2010.
– Kledningen av MøreRoyal, som er norskprodusert kledning av skog fra Norden, viser seg å være svært holdbar. Så langt har vi ikke måttet utføre noe vedlikeholdsarbeid på kledningen. Det har spart oss for mye arbeid, sier Anne som er såpass fornøyd med ferdighuskonseptet til Talgø at hun også har benyttet seg av produsenten i et privat prosjekt.
– De har bygget ei hytte for meg som jeg har tegnet selv.
Nils Ove Bruset hos Talgø kan bekrefte at vedlikeholdsbehovet er redusert gjennom behandlingene kledningen har gjennomgått.
– MøreRoyal er først impregnert og så kokt i olje. Alt trevirke trenger vedlikehold, også MøreRoyal. Kravet til vedlikehold av MøreRoyal-behandlet trelast er imidlertid mindre og betydelig enklere enn ved andre typer trelast, sier han.
Nils Ove forteller at Tuppen og Lillemor langt fra er de eneste som velger å bygge i tre.
– Det er stadig flere som velger det alternativet. Vi bygger fjøs både for melkekyr, ammekyr, småfe, gris, kylling og eggproduksjon.
Det er flere grunner til at tre har fått en renessanse som landbruksbygg. Mange er opptatt av det estetiske, mens andre ser på det positive miljøregnskapet. Ved å øke bruk av treprodukter, bidrar det til å redusere utslipp av klimagasser til atmosfæren.
– En driftsbygning i tre på gården signaliserer miljøansvar.
Mange velger et fjøs i tre av hensyn til dyrenes velferd. Mange som driver dyrehold kan fortelle om treets evne til lyddemping, noe som skaper ro i dyrerommet.
– Treoverflaten har en virkning på bakteriefloraen. Det viser seg at det er mindre smitte i trebygg, forteller Nils Ove.
Han viser også til at treet «puster», noe som er godt for inneklimaet.
– I motsetning til stål og betong tar treet opp fuktighet og kondens i innvendige flater og avgir fuktigheten på utsiden. På den måten reguleres luftfuktigheten og temperaturen innendørs.
Det er effektivt å sette opp et bygg basert på Talgøs konsepter. Treet har en lav egenvekt, noe som bidrar til redusert transportkostnad. Modulbasert produksjon gjør at det tar mindre tid på byggeplass.
– Effektivitet er forutsetning for godt økonomisk resultat. I tillegg stimulerer Innovasjon Norge til å bruke tre. De gir generelt tilskudd til driftsbygninger, men ekstra tilskudd for å bruke tre, sier Nils Ove.
Ta kontakt, så bistår vi. Dette bør du ha tenkt gjennom:
Lurer du på noe? Ta kontakt med oss via vårt kundesenter.